Ja så er den dagen kommet. Dagen jeg går i koma. Halloween. Holloween. Eller for min del så velger jeg å kalle den Hallo Vin. Dagen da jeg sier hei til en flaske juice, heller oppi litt bennevin, og bare venter på at lykkelige smårollinger ringer på. Jeg sitter der med et glass Allehelgensaft og en pose godteri fra Europris til 5,90 for hektoet på fanget. Godteriet skal fete opp disse små lykkelige menneskene som ringer på for å tigge. Jeg trodde det var vedtatt at vi mislikte tiggere. I hvert fall de innpåslitne. Men det vet jo de små lite om. De er bare lykkelige med sine gresskarhoder og satankostymer. Lite vet de og om grunnen til at de går der med kostymer til 599,- fra Toys-R-Us. Om alle helgnene som ikke har sin egen dag, slik at vi feirer dem alle på en gang. I alle fall de katolske. Og denne aftenen er det ikke en protestantisk sjel blant oss. Hele Norge er katolsk noen timer. Så jeg tar et glass Allehelgensaft og venter på at noen skal ringe på. Til neste år skal jeg ikke ha noe godteri. Da skal jeg heller oppfordre ungene til å gjøre litt ugang. Det blir mer action av det.
