Etter et år med bygging og jobbing og” The never ending story” følelse kom dagen. En kamerat spurte og jeg nølte. Gudd. Jeg hadde lyst, men har fortstatt så mye ugjort i huset. Det var kona som sa. “Dette trenger du,- GÅ!” Og jeg gjorde som hun sa. Jeg ble med kameraten min. En natt i skogen, ved et bål, under en presenning. I Skråstadheia Naturreservat fant vi en urørt liten kolle. Mens han ryddet leir, fant jeg klissklass ved. Klokka seks var det stupmørkt. Klokka ni regna det. Klokka 11 sovna vi. Vi satt ved bålet og holdt kjeft mellom de gangene vi pratet. Sjelen fikk påfyll i takt med kameratskapet. Takk Arild. Jeg trengte dette like mye som du.