Jeg er en årgangsmann som fortsatt har puls. Et hjerte som banker og bryr seg. Jeg lar sjelden en fjær bli til 10 høns,- selv ikke i heia. Og ikke minst, jeg er ofte min egen kilde til underholdning.  Jeg har en selvbestemt forståelse for hva som er kultur. Kultur for meg. Det erfarne kritikere forteller meg er høyverdig kultur kjeder meg oftere enn det gleder meg. Men det er jo kultur. Jeg bare velger det vekk. En gjeng dyktige venndøler er også kultur. Kanskje ikke alle liker det, – men det er kultur. De pirrer min nyfikne evne til opplevelse i motsetning til mye annet. Det at de rører ved langt flere pulser enn et gjennomsnittlig høyverdig kulturarrangement, er flott.

Etter en lang og ganske suksessrik karriere innen de såkalte kreative miljøene har jeg forstått at mennesker har meninger. De fleste av oss har det, har jeg skjønt. Ofte ulike. Det er det som gjør de fleste av oss åpne for mer enn vår egen komfortsone. Og jeg berømmer Kilden og Baardson for at de, som forvaltere av offentlige midler, fordeler sine satsinger. Nå også til noe som jeg kan like. Jeg takker også dem som nå rakker ned på Kildens valg. De sørger sannsynligvis for ekstraforestillinger.