“Et det noen snille barn her?”,- spurte nissen.

“Jaaaaaaaaa!”, ropte de to tilstedeværende barna i kor. Det tredje barnet har akkurat blitt tenåring, så hun holdt kjeft. Og jeg, ennå barn langt inne,  ropte også, men bare inni meg.

“JAAAAAAAAAAAA!, jeg har vært snill jeg og.” Og håpte skjult at jeg skulle få fine gaver. Og dersom det er noe i at en kun får noe om en har vært snill,- så har jeg vært snill. Veldig snill. Ekstremt snill. For jeg fikk mye! GUDD. Men gavene talte for seg selv. I året som har gått har jeg vært snill men stygg.  Alt jeg fikk var for at jeg skulle bli finere. Pakkene som ble funnet i juletreets dyp med mitt navn på ble mykere og mykere. Dressjakke som erstatter den jeg fikk til konfirmasjonen. Finskjorte, arbeidsskjorte, turskjorte og andre skjorter som erstatter egentlig alt jeg har fra før. Takk alle sammen. Prikken over i-en ble en slik nattmaske til å ha på lange flyturer. Ingen så at jeg tok den på.