Jeg stoppet opp og så en gang til. Myste, tenkte og assosierte. Og så smilte jeg. Gliste til og med. Tipper jeg vet hva karen som sitter i bilen heter. Men det var logoen som fikk meg til å stoppe. Til å glise. For en som ser mer enn jeg kan ta inn, var dette befriende. Engelsk og norsk i herlig hurlumhei dyslektisk blanding. Det som ved første øyekast ser ut som tittelen til en eller annen 4de utgave av en skrekkfilm er logoen til en vaktmester og varmepumpeservice- mann: Arild Rønning. Og logoen sier vel det meste. Her er en uhøytidelig kar med glimt i øyet og som er villig til å gjøre alt for deg.
Sjelden har en logo kunnet fortelle så mye. Kult.
! 