Det er en tøff hverdag for de små meisebloggerne våre. Så mye kulde og høye brøytekanter som de omgis av. I et ustabilt klima overspyles de av kald-dusj etter kald-dusj. Det er slettes ikke lett å bli sett for en liten rosameis om vinteren. Næringsgrunnlaget forsvinner sammen med at gradestokken synker. De kan ikke lenger sitte på en murkant å kvitre med stjerten i været. De kan ikke lengre sprade rundt i våryr fjærdrakt og vise frem de nye meisebollene sine. Og D-Cupcakesene er innpakket for sesongen. Om vinteren er de henvist til å sitte på et nettbrett å twitre etter oppmerksomhet. De må kjempe med Spettmeis og toppmeis og alle klatremusene.
Men ikke glem dem. De trenger anerkjennelse for sine stadig skiftende fjærdrakter. De trenger at noen forteller dem at de er sjeldne og utrydningstruede. De trenger mat, cupcakes og meninger. De trenger så mange “likes” det er plass til. Så legg ut noen velmenende frø på brettet. Gi dem litt sol. Gi dem litt næring slik at de nyervervede botoxnebbene kan nappe til seg litt mat. Snart kommer våren og de kan igjen bruse i takt med klorofyllmettede spirer. De kan igjen hoppe rundt i beddene og være attraktive.
Ikke glem rosameisene.
! 