En ting er sikkert. Bagasjen var full av historier idet Maya landet på Kjevik etter ett døgns reise fra Brasilia i Brasil. Hun kom strålende mot oss ned flytrappa og mot inngangen. Men så var det slutt. Det var det siste jeg så til henne på de følgende timene. Hun var innhyllet i klemmende barnebarn. Men etter tvangsinnleggelse i sine respektive senger kunne hun fortelle mer. Om alt. Om entiteter og helbredelser. Om energier i vannfall. Om mirakler og forundring. Om ting som ikke kan skje, men skjedde. Om leger som stirret forbløffet på  oprasjoner uten bedøvelse. Om hellige steder og velsignede mennesker. Om mannen som fikser mennesker. Om John of God. Om hans hjelpere som forsterker hans evner. Om spennende mennesker med farlige sykdommer som ikke lenger er sykdommer. Hun fortalte helt til vi omtrent sovnet. Og jeg kan se at det også har skjedd ting med Maya. Men hva det er vet jeg ikke. Ennå.