Akkurat i det jeg er i ferd med å komme over skuffelsen av å bli avvisende fridd til på vissent grunnlag av en god venninne opplever jeg en hver manns drøm. Muligens trigget av gårsdagens hvite rosebukettfadese, men allikevel. Det bryr meg ikke. Lev i nuet som det heter. I går hadde jeg en viktig bok å lese så jeg satt meg ut på hytta. Fred og ro og en og annen båtskvulp lot meg få lese i fred. Dypt inne i et meningsfylt avsnitt sa det “HEI!” borte ved vedskjulet. Det var Siv som kom. Ho som med ekte skadefryd lo fra hjertet første gang ho så meg på krykker. “Hei!”, sa jeg tilbake, usikker på hvorfor hun kom. “Kan æ låne motorsaga?”, spurte ho. GUDD, hvilke smektende ord. Hvilken kvinne. Ikke noe klissete ; stakkars deg, hvordan går det, har du det bra. Nei,- rett på sak. Og motorsag! Hva er mer sexy enn det, en kvinne som vil ha motorsag. Ikke nok med det, så sier hun; (til min totale overraskelse)” Æ tok med en blomst, og en gave, den er også fra mamma”. En blomst? Tenkte jeg. Skal hun fortsette blomsterbetydningsmobbinga?  . . . . . Og fra Siv og mora Marit. De er kjent for sine infernalskt overraskende bakholdsangrep. Et forsiktig takk og farvel. Da hun gikk, fordypet jeg meg i denne blomstens betydning. Den var allerede nesten vissen og bar preg av omtanke av den gale sorten så jeg var vettskremt men nysgjerrig. Det viste seg at det jeg fikk var en lilla Søyleblomst med betydningen:  Jeg ønsker deg hell og lykke. Ikke la mitt strenge utseende skremme deg bort.

He, he. Stilig. Og sammen med blomsten, fikk jeg en gave. En pose chips, to Carlsberg, et kinderegg og et flaxlodd. GUDD. Jeg får tilbake troa på menneskeheten. Siv og mora kan være  gode.