Jeg er glad jeg ikke er en dorull.

doruller_tommetankerdoruller_tommetankerJeg er glad jeg ikke er en dorull. Først er du varm og god. Innehyllet i den mykeste lammecellulose. Godt kledd og sammen med vennene dine, gjerne seks stykker, i en pose. Det er sosialt og fint og fremtiden ser lokkende lys ut. Det er jo tross alt innen helse og velværesektoren du jobber. Men når dagen kommer og du skal tre inn i den oppgaven du er skapt for, kommer overraskelsen. For det første blir du helt alene. Dernest blir en trepinne, eller muligens en metallstang stikket gjennom kroppen din. Og sakte men sikkert blir du avkledd i et miljø hvor promping og fising hører hjemme. Hele tiden mens du er svimmel av alle omdreiningene i holderen du er låst til. I det du er helt naken er det ikke lenger nytte for deg og du tror du skal gå til behagelig resirkulering. Ikke alltid. Noen ganger kommer bestefar og en 5 åring og en 7 åring og gjør deg om til noe surrealistisk skummelt. Livet etter døden er ikke alltid så rosenrødt for dorullene.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s