Jeg vil slå et slag for borrelås på skjorte-ermer. Knapper er utdatert. Og mens de knepper andre ting i Danmark er det knapper vi knepper her i Norge. Men de helsikes knappene med tilhørende hull burde blitt pensjonert for lenge siden. Og jeg skal fortelle hvorfor. Enten er jeg uheldighetens apostel eller bare uoppmerksom dum. Uansett er jeg små-sur på den øksa som tok med seg tuppen av tommelen. Den gjorde livet mitt litt mer tungvint. Først nå ser jeg at uttrykket “ti-tommeltotter”, som henviser til at du blir klein i alt, ikke stemmer helt. Tommeltotten er et nødvendig onde. Liten, stutt og stygg som den er. Etter at tommeltotten min ble kuttet og usugbar ble den lagt i bandasjer. Da jeg et par dager etter skulle forsøke å slå inn enn en spiker oppdaget jeg hvor overraskende vondt det er å bomme på nettopp den spikeren dersom en nyomskjært tommel befinner seg mellom hammeren og veggen. Ekkoet av hylet henger ennå igjen i tapeten. Og nå i dag, på vei til et kundemøte oppdaget jeg en ny del av dagliglivet hvor tommelen er uunværlig. Med fortsatt vond og øm tommel hev jeg på meg ei skjorte. Ei fin ei til ære for kundene. Jeg kneppet knappene foran. Jeg kneppet knappen på venstre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Helvete! Forsøk å kneppe knappen på høyre erme med venstre hånd uten bruk av tommelen. Gudd og inne granskauen. Ett 45 minutters forsøk fant jeg frem noe teip. Jeg rakk heldigvis møtet og kunden var høflig nok til ikke å nevne teipen.

Og hva betyr egentlig ordet egnet?