Han ble millionær, jeg ble milliofjærn. Banka av en 8-åring. Dritflaut men sant. Mens jeg er av den kunstneriske sorten har den vesle kroppen fått et matematisk hode. Allikevel. Han er bare 8 år mens jeg er gammel. Min livserfaring + kjøp og salg av leiligheter og boliger opp igjennom burde gitt meg den fordelen som trengtes. Jeg har til og med fullført videregående skole, samt et tilleggs-år på Risør Husflidskole. Han går i tredje klasse. Det er forbaska irriterende å sitte der å se at han bygger hotell på Kirkeveien og Parkveien, de to dårligste gatene i hele spillet. Jeg sier til han at det kanskje ikke er så lurt. “Jammen bestefar, de er så fine og blå, og ligger rett etter start.” “Dustesvar”, tenker jeg, men sier det ikke høyt. Etter noen runder i spillet og kast med terningen sitter jeg igjen med 700 kr, og pantsatte gater. Og mitt neste terningkast førte meg for 6 gang på kort tid til et hotell i Parkveien, som 8-åringen over bordet jublede eier. Hvordan i huleste er det mulig. Jeg gikk dundrende konkurs etter hotellbesøk på den mest elendige gata i hele spillet. Og for å gni det skikkelig inn løper han inn til bestemor og forteller hvor dårlig jeg er. Neste gang han vil spille noe skal jeg finne frem Scrabble,- på tysk.