Silius Bistro og Discoteque

silius_disco_bistro_tommetankerFortrengte og forvrengte minner dukker opp i et gammelt hode. Jeg rydder i mitt barndoms- og ungdomshjem. Frem fra glemselen og bak vedstabelen drar jeg en gammel kasse. Skitten og fæl og jeg lurer på hva den rommer. Før jeg i det hele tatt åpner lokket er hodet fylt av innholdet den leverer. På toppen av kassa henger det et klistremerke fra en spennende tid. Tiden da jeg ble gammel nok. Tiden da jeg fylte 18 år. Silius Diskotek og Bistro var drømmenes teater i Kristiansand. Jeg ble 18 år og fikk løyve til å kjøre bil  drikke øl. Dog ikke samtidig. Det var på den tiden da Silius Disco fantes. Vi hadde vorspiel og stilte oss i kø før klokken 20.00. Vi håpte vi slapp inn før alkoholen slo til. Det hendte dørvakten oppfordret oss til en runde eller to rundt kvartalet før neste innslippsforsøk ble iverksatt. Vi kom som oftest inn. Vaktene var hyggelige folk.

Det var innendørs de burde ha stanset meg. Ikke på grunn av drikkinga, på grunn av dansinga.  Jeg burde hatt danseforbud. Jeg kan ikke danse særlig bra. Med rytmesans som en småsjuk hakkespett gikk jeg ikke ut på dansegulvet frivillig. Men så var det ølets overtalelsesevne da. 3-4 øl og jeg innså at jeg kunne danse likevel. På Silius var det en endevegg dekket med speil. Det er svært forvirrende for en som er litt på en snurr og ikke har selvinnsikt på dansegulvet. Lokalet så digert ut i speilbildet. En gang tok jeg meg i å vinke til en kjenning. Etter en sund innså jeg at det var meg selv jeg så i speilbildet.

Moro var det. Gode kamerater og mye feststemte folk. Vi kikket på jentene. De kikket ikke på oss. Vi var ikke blant de hotteste i byen akkurat. Men Silius var stedet vi hang. Baldevin på hotell Caledonien var for de mer sofistikerte. Og en kamerat startet sin DJ karriere her. Han hang hele kvelden i båsen ved DiscJockeyen. Etter hvert fikk han prøve seg. Først onsdagskvelder. Så litt mer. Og enda mer. Til slutt reiste han verden rundt som DJ. På Silius hadde de “spis så mye du vil” kvelder.  Og vi spiste så mye vi ville av pizza eller burgere. Disse kveldene gikk vi tidlig hjem. Stappmett på 10 minutter. Måtehold fantes ikke. Det var også på Silius jeg  en gang sa” god tur” til en kamerat. Han dro alene til Alaska som 19 åring. Før full telenordekning og innboks på pc’n. Vi så han heldigvis igjen etter halvannen måne. Han fortalte oss om sine eventyr mens vi drakk øl på Silius.

Silius betydde mye for mange en gang på 80-tallet. Gode minner.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s