Det er skummelt det som foregår i dypet. Både i dypet ute på havet og i dypet av fantasien i et barnesinn. Vest-Agder Museums avdeling på Odderøya arrangerte påskeaktiviteter for store og små. Og der gikk vi med godt mot med 2 moderat interesserte barnebarn. Lite visste jeg at dagen skulle sette varige spor i et bestefar-sinn. Noen hyggelige unge damer forklarte hva vi kunne gjøre og hvordan påskekyllinger på håndverksmessig vis skulle trylles fram av piperensere, gule fjær, bomull og lim. Lekre kyllingmodeller stod utstilt for å vise hva vi skulle strebe etter. Vi benket oss rundt bordet, stakk tunga konsentrert ut av munnen og satte i gang. Vår målrettethet tok kjapt flere sidespor og sidesprang for til slutt å gå seg helt vill. Og det ble en time med skrekkblandet kreativ fryd. Direktoratet for påskekyllingers velferd ville skutt oss på en viss flekk dersom våre aktiviteter ble oppdaget. Heldigvis unngikk vi dyreaktivisters radar og fortsatte maltrakteringen av kyllinger. Resultatet ble noen genmodifiserte gule og Orange saker som trives best i stummende mørke eller store havdyp. Sannsynligvis er det dette som hadde blitt resultatet dersom påskeharen hadde fått det som han hadde villet med påskehøna. Det ble en dag jeg kommer til å huske. Påsken er ikke den samme lenger.

Og Nodeviga kommer vi tilbake til. Fint opplegg, fine folk, deilig plass.