Jeg skjønner det nå. Hvor uttrykket kommer fra. Vi sitter her i hytta. I kveld. Men vi sitter ikke på samme sted som for en time siden. Gudd! Det blåser. Vi sitter i samme sofaen og kjenner veggen dirre. Og vi sitter i samme hytta som rister og skaker. Det er hytta som har flytta seg. Et par meter innover og nærmere trygghet. Forgi oss suser Andersen i sin cabin-cruiser. Mens alle hans venner suste forbi i sted. Og Andersen suser forbi oss ca 30 meter over oss. Det blåser. Heldigvis er bølgene så store at de ikke bryr seg om oss. Vi er småplukk for dem. Vi sitter her i havgapet og det er i ferd med å gape over oss. Naturen er fantastisk. I dag morges undret jeg meg over havet og skyene og fargene. Nå undrer jeg ikke mer. Jeg holder meg fast.