Stockholmsyndromet

maya_og_ungene_tommetanker

Jeg kom hjem og fant et ødelagt hus. Bombet i stymper og stykker av 3-små barnebarnsmonstre. Og i sentrum av scenen satt min Maya. Hun hadde totalt overgitt seg til disse små kidnapperne.

Stockholmsyndromet beskriver ofre for kidnappinger og bortføringer som over tid utvikler en sympati for sine kidnappere.

Det er et fenomen, der kidnapperne og ofrene får sympati med hverandre, og der ofrene til slutt utvikler negative følelser overfor de som forsøker å redde dem ut av situasjonen. Gislene opplever at livene deres ligger i gisseltakerens hender, og at de er under en viss beskyttelse hos denne personen. Mens det er oss andre, som nekter å etterkomme kidnappernes krav, som setter gislenes sikkerhet på spill. Under kidnappingstiden blir det tid til samtaler mellom ofre og kidnapper. Det snakkes om familie, om barn, om gleder og bekymringer. Slik knyttes det følelsesmessige bånd, og etter hvert får alle parter en felles interesse av å komme ut av krisen uten at noen blir skadet. I utgangspunktet er relasjonen mellom kidnapper og offer preget av et maktforhold i disfavør offeret, men gjennom å nærme seg forbryteren og ta dennes perspektiv oppstår en følelse av at maktforholdet jevnes ut.

maya_og_ungene-2_tommetanker

Det var dette jeg tenkte. Heldigvis løste krisen seg litt da foreldrene kom og hentet monstrene.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s