Denne mannen gjør verden litt gladere. Vi har alle noe å lære av han. Og av og til krysses våre veier. For han er buss-sjåfør og jeg er busspassasjer. Og i dag var det han som styrte bussen fra Tømmerstø mot byen. Mitt nedslåtte trøtte tryne våknet brått til live da jeg satte foten i bussdøra. “God morennnnn!” sa den glade sjåføren i det jeg bippet mitt busskort og gikk bakover i bussen. Og smilet var allerede festet fast i mitt morratryne. Jeg satt meg ned og så de andre som kom på bussen. Det samme skjedde, trøtte tryner helt til han overøste sitt lykkelige God Morennnnn over dem. Alle gikk smilende bakover i bussen. Bare noen untaksvise 14tis gutter var for tøffe til å vise at de ble glade. Men jeg så at også de smilte innvendig. Det samme skjedde når folk begynte å gå av bussen, ved universitetet, ved gymnaset og i byen. “Ha en FIN dag”, ropte han fra førersetet så alle hørte det. Jeg så folk gikk av bussen og mot sine gjøremål med smil om munnen.  Og når jeg gikk av bussen gikk jeg bort og takket ham for alle han gjør glade. Og det gjorde han glad. Fantastisk start på dagen. Det nytter å gi et smil.