Elefantasien ved Svarttjønn

elefanten_svarttjønn_tommetanker.jpg

Bilder i hodet skal man ha. Dessverre falmer de fort for mange voksne. Årene funker som viskelær i lillehjernens forestillingsevnen. Heldigvis har jeg fortsatt kamerater jeg kan giggle med. Fnise usammenhengende av ting som er tatt ut av sammenhengen for så å settes inn i den samme sammenhengen uten sammenheng for øvrig. Samme effekt har barnesinn. Og jeg håper min lek med tanker på tvers vil hjelpe mine barnebarn å holde på assosiasjonsevnen de er født med. Av og til får vi små hint og ideer som vi forfølger til det hinsidige og tilbake. Av og til får vi store hint som lager tanker man bare må flytte inn i.

Og du får ikke ha meg unnskyldt, for jeg faller ut av og til. Dersom du en dag, oppe ved Svarttjønn i Baneheia, så en tilårskommen mann og hans kone stå å stirre på ei forvrengt furu med innadvendte blikk rettet utover og bortover så var det nok meg og Maya. Vi var der, – men et annet sted. Inne i de samme tankene en stund. På et varmere sted hvor skogen heter savanne og furua heter elefant. Eller elledille, eller krokonesehornfant eller Boa Krokostriktor. Vi var sammen med skapningen en stund, før et par skravlende venninner på trimtur røsket oss tilbake til furua ved Svarttjønn. Her skal barnebarna bli med opp en dag.  Furua bar tydelige spor av at vi ikke er de eneste som kan forsvinne inn i fantasienes fantastiske fabelverden. Bakken var hardtrampet og barken slitt. Det gleder meg.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s