Det er både godt og vondt. Det skal sies. Det å få griller i hodet.

Gårsdagen i går var dagen da det ble satt griller både på brygga og i hodet på meg selv og min nærmeste familie. Yr løy ikke. Det ble en varm dag. Selv ble jeg lettsvidd i en nyfrisert knoll. Dagen var perfekt og stille med sol og slekt. Det var den første skikkelige påminnelsen om at det kommer en sommer.  Flokken samlet seg i solens  og havets rike. Det var første gang siden høstens knyttneve jagde oss vekk fra svabergene at vi mottok gjester på hytta. Stor var gjensynsgleden da de yngste så at hengekøya hang der den skulle. Android og andre operativsystemer ble ofret til fordel for det de ble levert med da de kom til denne verden. Snart var hengekøya belesset med 5 stk. lykkelige slektninger. Vi andre benket oss så godt vi kunne ved siden av båten som ligger i vinterdvale ved hytta. I enden av bordet stod Gunnar og Grillen og fristet med de nydeligste pølser og snacks. Det var superstressende som en slik dag skal være. Gaflene var ikke der de skulle være. Kjøleskapet var ikke slått på. Sommerstolputene luktet litt mugg og mel, og grillen var tjukk av fjorårsfett. Solstrålene traff heller ikke helt der di var forventet å treffe, men så er det jo mars og ikke juli. Men dagen ble fin. Hengekøya gliste i det vi dro hjem.