Ikke løp forbi.

brydeg_tommetanker

“Hjelp! – Kan du hjelpe meg?” En dag i forrige uke var jeg nok en gang for sen til bussen. Med tomt blikk og iherdige steg strenet jeg oppover mot busstoppet. Litt oppi veien hørte jeg et rop om hjelp. Et virkelig et. På en veranda i boliger knyttet til eldresenteret stod det en gammel dame og ropte; “Hjelp! – Kan du hjelpe meg?” “Hjelp”. Skitt, tenkte jeg. En uhyrlig første tankestreng jeg forkastet med en gang. Jeg er for sent ute til bussen og hadde ikke tid, tenkte jeg. Men jeg stoppet. Min kone har lært meg at vi har alltid tid til å hjelpe når noen har det vondt. “Hva er det?”. “Hjelp”, gjentok hun, “kan du komme opp og hjelpe?”. Hun lød fortvilet, og jeg gikk rundt hjørnet på leting etter en inngang. Jeg hørte hun fortsatte å rope og snudde meg og skulle si jeg var på vei. Da så jeg en jogger som stoppet opp og så opp til damen. Han kikket opp, men jeg kunne ikke se at han sa noe. Jeg hørte bare hennes rop.

Jeg løp videre og fant en låst dør så jeg møtte aldri damen, men jeg fant et kontor med pleiere på eldresenteret og de løp av sted for å hjelpe.

Det som skremte meg mest denne dagen var joggeren som stoppet opp lite grann før han snudde seg vekk og løp videre  . . . . . .

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s