Respekt

respekt_tommetanker

Jeg sitter på bussen. Man skal ikke lytte, men jeg lytter allikevel. Sitter og ser ned i gulvet på skoene mine og lytter til respekt. Jeg kan ikke se hvem som prater like bak meg og jeg kan ikke høre alt de sier men jeg kan høre nok. Og det gleder meg, hvert ord som treffer mine trommehinner. Jeg kan høre at det er to unge damer, sannsynligvis fra videregående, for stemmene forsvinner ut av bussen ved Katedralskolen. De snakket om forskjellighet. Om han, og hun og dem og de. Andre som ikke er som vi. De snakket om at ingen egentlig er som alle andre. Ingen er like. Og alle skal møtes med respekt. Om en liker eller ikke liker er egentlig ikke et tema. En kan også møte en person man ikke liker med respekt. De pratet om hvor lett det er å se alle som en og en som alle. De forteller hverandre at de vil forsøke å se før de sier. De vil bli kjent med flere for å forstå. De vil ikke slenge dritt på snapchat før de vet, og de vil ikke si sin mening på facebook før de er sikre. De snakket om respekt.

Jeg sitter og ser ned i gulvet. Det ser sikkert ut som jeg ber til høyere makter. Men etter det jeg har hørt i dag er det ikke sikkert jeg trenger.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s