Tro er en fin ting. Tro savner ofte bevis. Og det fasinerer. Det tror jeg på. Rart? Ikke sant. Bilbelte eller Bibelbelte. Den handler om økt sikkerhet. Men skal man tro uten håndfaste bevis handler det om å gi slipp på noe av den overforklarte og faktabaserte industrialiserte verden vi lever i. Her hvor mye er basert på hvor langt vitenskapen til en hver tid har kommet. Og vi som tror at vi kan tro noe annet er ikke troanes til noen ting. Det å overlate en del av sin basis til troens plattform finnes i alle religioner. “Tro på meg”, sier de. Og vi tror. Selv tror jeg på litt av hvert og har ennå ikke overlatt all min tro til ett konsept, en herre, ei bok, et manifest. Men jeg tror at vi finnes i en verden hvor nettopp tro er en kraft. De energier som finnes i en sterkt tro kan ikke undervurderes selv om den ikke kan bevises. Om du virkelig tror du kan klare noe er oddsene for å lykke ganske store. I bussen tar jeg på meg sikkerhetsbeltet om det finnes. Jeg tror ikke jeg får bruk for det, men om jeg mot formodning skulle trenge det, er det for dumt å ikke bruke det. Slik tror jeg kanskje det er for mange mennesker også. Dersom en er usikker på hva som skjer og hva som kommer kan troen på noe annet enn virkeligheten være til stor hjelp. Den kan være sikkerhetsbeltet,Bil
Jeg har stor tro på det å tro. Men som alt annet,- tro med måte.
