Underlig ord, men forståelig. Sulamitten er en god betegnelse på hva som skjedde i går. To par var allerede kommet da bussen fra Oslo stoppet ved Håneskrysset. Ut velta det 5 gode klemmer. Gode klemmer fra 1 mor 3 døtre og en far. Da var de her. Hele familien Sulamitten. 9 stk. sommergjester er i min verden det nærmeste du kommer en bønsj,en hurv, alle sammen, en sulamitt, en flokk, rubbel og bit, en skog, “more than a handfull”, virvar og klemmefest. Kaos og kofferter regjerte logistikkhelvete som fulgte de neste timene. Men da de timene var ferdig stilte en fastboende svoger med niese opp. Langbord i hagen og en grill som dekker flere kvadratmeter. Kjøtt og snadder og flere klemmer inni mellom Mayas potetsalat og historier fra syd og nord. Det ble en fin, fin kveld med sulamitten. Og når solen allerede hadde vært borte noen timer ble to av de fra bussen med til hytta. De sovna i sjøbua til lyden fra sjøstjerner og blåskjell ispedd ett og annet måke-klynk. På plass er sulamittgjengen og 2 uker med koselig kaos venter.

Når dette er sagt fant jeg ut at sulamitten kanskje allikevel ikke er en dekkende betegnelse. De er tross alt nordlenninga og ordet sulamitten kommer fra gammel kristen tid:

Sulamitt kommer  fra Bibelens verden. I Høysangen, leser vi om to anonyme elskere. I det sjette kapitlet får vi vite kvinnens identitet: “Snu deg, snu deg, du jente fra Sjulam!” (vers 13). I den eldre norske oversettelsen (fra 1930) leser vi “Vend om, vend om, Sulammit!”. Og herfra har vi ordet.
Høysangens romanse ble tidlig tolket som en allegori på forholdet mellom Gud og Israel. 

Med denne bakgrunnskunnskapen er det lettere å forstå vår bruk av ordet. Sulamitt ble først et synonym for kristen, deretter hele sulamitten for hele menigheten.