Vi er til å stole på. Vi har strandstoler. Vi har campingstoler. Vi har liggestoler. Vi har hengestoler. Vi har fluktstoler. Vi har aerondeck stol. Vi har sittestoler. Underlagskremer, overlagskremer, tannkremer og liggeunderlag. Sommerkjoler og båtmotorer. Solfaktorer og andre påvirkende saker. Jeg sitter litt for meg selv og tenker på det jeg ser. Det er slett ikke alltid tilfelle i følge min kone. Men her ser jeg flere sider av samme sak, samtidig som jeg har gode tanker. Jeg ser en haug med personligheter som frivillig oppsøker hyttas ro og fred som plutselig ikke er der lenger når de kommer. Men så er den der allikevel på en underlig måte. Roen og freden i helt vill samklang med storfamilien. Enkelte finner en krok og ser inn i mobilen. Hengekøya fylles av Runar og hans bok. Andre bøker finnes frem og salater lages. Uteområdet på hytta er plutselig full av sommerfamilie. Hver enkelt har sin opplevelse av å være her. Hver av oss har vår opplevelse av det å være sammen. Det er like mange opplevelser som det er mennesker. Og i dag var det ekstra mange opplevelser. Og siden ingen takket for seg og gikk en annen vei håper jeg de alle tenker godt om sitteplassene våre og der de står. De er til å stole på. Og når alle gjestene var gått og mørket var kommet senket stillheten seg over Maya på brygga. Boklampe på bordet og bok i handa. Og der ut av halvmørket kom det ei som var frivilling gjenglemt. Ragnhild ble igjen og og skal se TV i stua og sove i sjøbua og spise frokost i vannkanten. Er ikke sommeren fin.
En gjest er reist til bake til Oslo. En ny en kom i går fra Nord-Norge. Og i dag kommer fem til.
