Det er løgn. Var du i Jegersberg turområde på søndag ettermiddag kunne du verifisert dette personlig. På lang avstand. Sansynligvis så du ikke oss. Vi så sansynligvis heller ikke deg. For mellom din netthinne og min netthinne var det røyk. Mye røyk. Det var røyk uten mening. Vi prøvde ikke sende signaler av noe slag. Vi prøvde ikke å lage mye røyk. Men det var mye røyk. Ingen ild, bare røyk. Skogbrannfaren var satt ned til faregrad minus 19 (-20 er under vann) av de lokale myndigheter. Det var regn i lufta, for å si det mildt. Men siden vi nå er oppvokst her vet vi at det ikke finnes dårlig vær bare dårlige klær. Så vi ga faen og gikk tur. Vi hadde alle gode klær på oss. Tette sådanne, så vi merket ikke vannet så mye. Men røyken merket vi. Vi hostet og harket og vårt totale livsløp ble nok noe redusert denne ettermiddagen ved Jegersbergvannets bredd. Jeg hadde igjen lurt familien med på tur. Sønn, tre barnebarn, svoger og svigerinne. Tror kanskje dette ble siste gangen. Det startet fint. Ikke noe regn. Grått men fint. En fin tur opp over Kalkheias historie endte nede ved vannet igjen hvor pølsegrilling stod på agendaen. Gråværet stoppa. Vannet kom.

. . . . . .

Røkte pølser er også godt.

Det fines ikke dårlig knær, bare blaute trær. Bare røyk uten ild.