Visste du at det er ekorn-år for tiden. I alle fall her på Sørlandet. Ekorna har gjort mer enn å gnage nøtter i tretoppene i år. De sine egne nøtter har vært i aktivitet. De har hatt seg i busker og kratt så det holder. Og det i sørlandsk granskog. Ikke rart de kalles Sciurus vulgaris på latin. Ekorn-år er regionale og dersom det har vært masse grankongler et år kommer ekorna etter. Masse mat og godsaker gjør at de blir mette og gode og formerer seg raskt. Jeg er jo selv mye ute i tretoppene rundt om kring og har sett ekstra masse ekorn i år. Dessverre ser du dem også ganske ofte spredd ut over asfalten også. De er muligens ikke så smarte. Så der har vi nok et fellestrekk med undertegnede. Ute i skogen, klatrer i trærne, glad i nøtter, ikke så smart. Ja, ja. Selv om jeg er glad i nøtter er det ikke det som denne gangen bringer denne gnageren opp i trærne med øks og sag. Men jeg foretrekker bjørketrær og ikke granskog. For jeg er egentlig på høythengenede sopptur. Soppen heter Kreftkjuke på norsk. Chaga på engelsk. Inonotus obliquus på Latin. Et av naturens hemmelige medisinskap. Det henger der på bjørketrærne og lar de fleste gå forbi. Ikke jeg. De som lurer på hvorfor jeg ikke går forbi kan lese mer på lenkene nederst. Den er vanskelig å finne, men nå tror jeg at jeg har funnet et skogsområde hvor det er flere enn vanlig.
Naturen leverer.
Ekorn
- Nysgjerrig liten gnager i ekornfamilien.
- Pelsen er rødbrun på oversiden, men blir gråere om vinteren. Undersiden er kremgul/hvit.
- Et viktig kjennetegn er den store, bustete halen.
- Ekorn varierer i vekt fra 200 til 400 gram, og har en kroppslengde på inntil 24 cm. Halen er 14–19 cm lang. Hanner og hunner er like store.
- Ekornet er dagaktivt og lever for det meste oppe i trærne og spiser frø, nøtter, unge skudd og bark.
- Ekorn bygger bol i hule trær eller på grener. Drektighetstiden er 32-40 døgn. Det fødes normalt 1-7 unger i hvert kull, og hunnen får 2-3 kull pr. år.
- Det vanlige ekornet i Norge heter Sciurus vulgaris på latin og er en del av ekornfamilien. Den omfatter ca. 200 nålevende arter fordelt på omtent 50 slekter.
Kilde: Biologiportalen.net
Chaga:
http://www.rolv.no/urtemedisin/artikler/inon_obl/chaga_mot_kreft.htm
! 