Det var vår egen 100 meterskog + 50 meter til. For bare 50 meter unna lå det en parkeringsplass. 50 meter andre veien gikk det en haug med folk på søndagstur. 50 meter den andre veien gikk det enda flere. Og 100 meter den fjerde veien lå solnedgangen. Vi var midt inne i 150meters skogen. Vi var Ole Brumm og Nasse Nøff for en stund. Omringet av tett skog kledd i snø satt vi med vårt lille bål; Lucas og jeg. Her var det stille,- bare oss og prosjektet vårt; vi skulle Lage bål. Vi hadde tatt med lighter. Vi manglet bare resten i denne våte skogen. Lucas kan mye om bål og han har en god nese. Sammen fant vi ei gammel furu med noen gamle greiner. “Der bestefar”, sa han og pekte. En barkløs gammel grein ble sagt av og Lucas lukta på kutt-stedet. “Den funker.” Og han hadde rett. Det var tyrived innerst inne i greina. Vi sagde litt mer og hogga opp fliser. Sammen med litt never fra ei gammel bjørk fyrte vi opp. Masse røyk først, men så kom flammene. Og Lucas blåste inn i bunnen av bålet. Snart satt vi oss ned, vi to. Og hadde det fint. 2 pølser hver, med sprøstekt løk, i lompe. En bestefar og et barnebarn helt alene, midt inne i en bitte liten skog. Og i dag var den vår.