Det er første uka til Maya sånn ca oppsummert. Hun bor hos flotte Lucy i Arguineguin og tar turen oppover dalen hver dag. En bitte liten takløs leiebil bringer henne. Opp til han som kan mer enn mange om veldig mye. Første dagen undersøkte han Maya og sammen med røntgenbildene så han skjevheter i ryggen og resten. Og siden hele kroppen egentlig blir dirigert gjennom hodet og gjennom nakke og rygg er det her han retter opp først. Med usannsynlig god kunnskap om kropp og sammenhenger setter han ryggen på plass. Dytter og skyver. Masserer og lirker. Og klikk og snapp og stønn så er det rett. Når han har fått det på plass gir han mye av jobben over til Maya. For her er det skjevheter som har eksistert kanskje hele livet. De er nå ikke skjeve lenger. Men alt rundt er fortsatt kjevt og mistilpasset. Scener og muskler. De må trenes opp og flyttes på slik at de kan holde på plass det som nå er rett. Og det er trening og stønn, tilpasning og strekking, styrke og mykhet. Det er mye sier Maya. Det er slitsomt sier Maya. Det er ganske tøft, sier Maya. Men jeg er glad, sier Maya. Det virker som det virker. Han er utrolig flink, sier Maya. Første uke. Første episode er over. Men heldigvis er ikke dette avsluttende episoder. Den ene episoden glir over i den andre som skal gli over i den tredje. Og det skal ikke avslutte. Det skal fortsette.