Ingen Påskekrim kan overgå lese-opplevelsen jeg fikk i går. Og det bare av ett ord.  Isabella og Frida så Hercule Poirot så vidt på TV. Maya forklarte hvem han var. En verdensberømt detektiv, som løste gåter og mysterier, og at det var skrevet mange bøker om han. Dette gav to 8 år gamle venninner umiddelbar skrivelyst. De ville også lage krimbok til påske. Kanskje en bursdagsgave til Maya som fyller år i dag. Kanskje historien skulle handle om henne. Om mysterier og forstørrelsesglass, bestemødre,  banditter og grundighet. De kom så langt som til å lage bokomslaget før akebrettet utenfor  lokket. Og når jeg kom inn døra etter jobben lå forsiden der. Og for en bestefar med litt for mye av fantasien i behold var bokomslaget mer enn nok. Resten av historien kunne jeg fylle inn selv. Jeg smiler ennå av tittelen. Et nytt ord som dette kommer ikke hver dag. DekDektyv. Fantastisk og finurlig. En herlig skrivefeil som beriker midt liv. Et ord som inneholder veldig mye mer enn det de tror de skrev. Og i mitt hodet holder det med coveret på boka. Historiene om disse to dekdektyvene lever i hodet mitt.