Jeg spurte henne etterpå rett ut; “Hvorfor gjorde du det?” Svaret var et blikk som gjorde at det var jeg som følte meg dum. Så løp hun vekk. Ville ikke snakke om det.

Det hele startet med at vi passet tre stk. barnebarn. 2 litt store og ei litt lita. Og det er mest lyd i ho lille. og det er ho dette handler om. De var utenfor og lekte i snøen mens jeg var rundt hushjørnet og telte murstein eller så på planker eller gjorde noe annet meningsfylt. Jeg hørte hyl og hvin og glede fra barna. Lenge. Men så endret lyden seg på den minste, men høyeste, stemmen. Hylet gikk over til et kraftig ooiiiip. OIIP:  For de som går i skogen nattestid kan det sammenlignes med lyden av en spurvehauk. Lyden i seg selv var ikke sååå spesiell. Men det var regelmessigheten; intervallene, repetisjonene. Jeg hørte lyden, så ble det stille i 10-15 sekunder, så hørte jeg et svakt dunk før lyden kom igjen. Dette repeterte seg over ganske lang tid. Nysgjerrigheten min tok overhånd og jeg kikket rundt hushjørnet og fikk se fenomenet. Undrende gikk jeg bort og stod stille, men uvanlig fasinert, og bivånte det som foregikk. Om igjen, og om igjen gjorde hun det. Jeg stod musestille for ikke å forstyrre naturens mysterium. Dette måtte jeg bare forevige og listet meg inn etter kameraet i håp om at det som skjedde skulle fortsette. Og det gjorde heldigvis det. Jeg fikk filmet en repetisjon.

Men jeg vet ennå ikke helt hva jeg filmet.