Mens vi venter på sommeren er det akkurat som det er sommer. Jeg smiler når jeg ser kona ta øvelser på plenen ut mot havet. Jeg smiler når anda ligger i skyggen. Jeg smiler nå jeg ser hvor fint det blir utenfor hytta.

Maya pynter til sommeren. Kveldsola skinner gjennom den gamle furuas stolte grener og lyser opp mitt smil og hennes blomster. Klokka er halv ti og sola forsvinner bak tretoppene. Over fjorden er det en gjeng ungdommer som bader. Lykkelige plaskehyl og latterglede kommer seilende over fjorden sammen med de siste solstrålene. Det er lyder jeg forbinder med august. Først da pleier havet å lokke til kveldsbad. I år er det annerledes. Disse deilige lydene hører jeg nå allerede i Mai. Jeg står og hører de pludrende lydene og  lurer på hvordan sommeren blir. Blir den fin. Blir den varm. For sommeren har jo ikke begynt ennå. Det er smeigedag i dag. Det var det i går også, og i forgårs. Egentlig i to uker nå. Kanskje det blir flere smeigedager når sommeren tar sats, kanskje ikke. Men vi har allerede hatt flere enn i fjor og vi smiler alle sammen.

Ordet smeigedag er fint. En dag som stryker deg over kinnet. Koser med hårene på leggen og skinner lyst gjennom øyelokkene. En dag som går seint og varmt helt til den slutter.

Ordet tror jeg kommer fra Sørlandsk Sommervise;

Så dammande bleig ligger fjorden
ta med deg din pige samt øl og gitar,
nå sveiver vi opp på motoren
for havkjeften lokker og drar

……..

En smeigedag svandt og ble borte.
Din drøbbel er valen og snuden er grønn,
og kunnskapens eple er korte.
Din Tarzan er tuslet og tønn.

De eneste som kanskje ikke smiler om dager er ihuga nasjonalister. De bevitner en hel befolkning som bare blir brunere og brunere.

Og så lurer jeg litt på hva Quart Ølkompani forbinder ordet smeigedag med. For de har brygget en øl med det gode navn; Smeigedag. På etiketten har de bilde av en traffikert Varoddbro? Hmmm?