- Jeg tok på meg langbukse
- Jeg dro over meg dyna
I og for seg uskyldige tabber.
- I går lot jeg kortbuksa ligge og fant fram langbuksene. Heldigvis husket jeg hvordan de virket så det gikk fint å få dem på. Det var meldt regn så jeg trodde disse var et godt alternativ. Først kom den underlige gjenkjennende følelsen av å ha knærne dekket av vevd materiale. Å kjenne stoffet gnikke mot leggen og ankelen. Være innpakket så og si. Jeg har ikke hatt langbukse på siden 17.mai. Sakte men sikkert gikk det opp for meg, at selv om det var meldt regn hadde de ikke antydet nedgang i temperaturen. Og naturen tettet seg til. Luftfuktigheten steg mens tordenbygene nærmet seg. Og mens timene gikk funket buksene mer og mer som varmekompress og vaffeljern. Klamt, varmt og vassent. Fuktig og surklete. Oh! What a feeling! Da arbeidsdagen endelig var over og jeg kom meg ut på hytta og ut av buksene var det nesten for sent. Jeg var dehydrert fra pungen og ned og huden så ut som ei brunlig overkokt kompe. Buksa kunne vris og sko og sokker var kliss.
- Jeg sover kun med et silkelaken og et tynt, tynt teppe over meg. Har gjort det siden mai en gang. Her ei natt dro jeg over meg dyna. Hvorfor vet jeg ikke. Det endte som i historien ovenfor, bare at denne gangen tror jeg all fuktighet i kroppen hadde trukket inn i dyne, pute, laken, madrass, sengegavlen og gulvteppet. Leppene føltes som størkna leire og huden som mugna soltørka bringebær. Jeg overlevde heldigvis ved å drikke tre bøtter vann.
Lærer stadig nye ting.
! 