Det var ampert utenfor huset vårt. I min naivitet tenkte jeg det skulle bli stille etter stormen. Men, nei. Scenene som utspant seg i mørket like utenfor vår ringe bolig var om ikke annet, svært underlige. Og de skapte irritasjon og disputt. “Rødt, grønt lys”, hørte jeg bli ropt ut i nattemørket. Etterfulgt av rykninger og  plutselige bevegelser. Så stille igjen. “Rødt, grønt lys” ble det ropt igjen. På nytt var det plutselig bevegelser. Og så ble det ampert. Tolkningen av lover og framgangsmetoder ble diskutert. Noen foreslo å gjøre det skriftlig. Andre bare lo. Dette var et regelrett overtramp mot spillets regler.

Lydene fortsatte bak meg i det jeg forlot åstedet. Jeg skjønte ingenting. “Rødt, grønt, lys” hørte jeg langt bak meg. Og alt dette skjedde i etterkant av svigerfars bursdag. Hmmm. Kunne det ha en sammenheng? Kunne det være hallusinasjoner etter å ha inntatt Siv sitt magiske middagsmåltid. Man kan bli gal av at slike måltid er over.