Det er så inni Helgolands irriterende at kona alltid har rett. Selv når hun tar feil har hun rett. Og sant skal vel sies. Jeg tar mer feil enn henne, så hun vinner på retthets-statistikken. “Det var det jeg sa”, sier hun til en slukøret mann. “Har du virkelig glemt det,” sier hun, mens jeg driver MR på meg selv. Men i går tok jeg henne i feil. Hah! For i sommer sa hun til Merethe som kom og spiste middag på brygga sammen med oss. For øvrig den siste bryggemiddagen for sesongen. Hun sa; “Når det blåser innover fjorden er det alltid stille på brygga!”. “Her nede kan vi kose oss.”

Hah!