“Hva driver du med?” spurte kona.  “Jeg driver med driv-ved og setter sammen den krydderhylla som dreiv i land i høst”, svarte jeg. “Slik at vi kan krydre tilværelsen” sa jeg videre og innså for sent at alle ordspill ikke er så gode. Vel, dårlige ordspill til tross. En tremeters vasstrukken og stormherja bjelke endte opp på svabergene ved hytta vår i høst. Siden har den stått å tørka og ventet på å bli til ei hylle. Litt saging, litt oljing, litt skruing og litt lys fra IKEA og vips så har vi fått ei ny krydderhylle.  Legger en øret inntil planken kan en ennå føle den salte sjøluften og høre bølgeskvulp, vingeslag fra svaner og fjerne måkeskrik. Hylla fra havet.