Det hadde sikkert vært lurt å være smart. Og det er ingen skam å snu sies det. Skammen kom fordi jeg fortsatte. Men det er av og til gøy å ikke være så smart. Jeg gikk den samme løypa, i de samme sporene som sist søndag. Bare denne gangen var sporene for det meste imaginære. Mine kalkyler ang. gjenværende snømengder i skogene på Tveit slo grundig feil. Det var litt snø, men ikke nok. Det ble litt barmarkstrening underveis til Havsyn denne gangen. Fare for vannplaning enkelte steder og jeg tar vel ikke bladet fra skiene når jeg sier at det var klisterføre. På vei hjem rant jeg ned en bakke. I bunnen var snøen grå. Hmmm. Slaps? Vann? Slush? Dypt? . . . . .Jepp. Leggdyp slush, og jeg klarte ikke stoppe. Resten av hjemturen gikk med to bein oppi to skisko som var fyllt opp med temperert vann. Synd jeg ikke lærer av egen feil. Jeg kommer sikkert til å gjøre turen om igjen.