En sen kveldsparkering på Sandens i Kristiansand gjorde meg skremt. ikke senteret eller selve shoppingen for senteret er flott og fint. Det er å ankomme senteret med bil som gjør meg skremt. For det første gjør jo innkjøringen og  nedkjøringen, og oppkjøringen  deg helt døgnvill, desillusjonert, førtidspensjonert og snurrsvimmel. Samtidig blir hele høyresiden på bilen oppskrapt på vei ned, og hele venstresiden på bilden oppskrapt på vei opp. Sidespeil og hundehoder ut av vinduet blir revet av. Og fordi man er så svimmel når en både kommer opp og kommer ned så aner jeg ikke hvor jeg har parkert bilen eller hvilken etasje jeg er i. I tillegg  aner jeg ikke hvor jeg skal når jeg endelig har funnet bilen. Og på toppen av dette må en passe seg for biler fra oven. I trappen ned til parkeringsgarasjen, på døren inn til parkeringsanlegget står det ett skilt. “Se opp for biler!”,- Gudd. Jeg smøg meg forsiktig ut av døren og kikket opp i taket helt til jeg ble kjørt ned av en bil som kom fra venstre. Gudd.