Havne i Heisen til Himmels. Vi er jo på Sørlandet.
I Århus finnes et bygg fullt av opplevelser; ARoS kunstmuseum. Absolutt noe for heile slekta. Det er Skandinavias mest besøkte kunstmuseum. 1 million gjester i året. De har gjort det geniale å plassere et kunstverk på toppen av bygget som trekker sikkert halvparten av gjestene. Det var enten en genistrek eller griseflaks. Allikevel. Vi kan gjøre som dem. For folk som driter i kunst vil opp og oppleve denne kunsten selv om de ikke vet det er kunst. Denne regnbueglass-gangveien er en kul opplevelse.
Dette burde også Kunstsiloen gjøre. Skaffe noe som absolutt alle kan like. Om det er en Zipline fra toppen av siloen over til Grønningen Fyr i tunell gjennom Odderøya. Om det er verdens største strykejern. Om det er glassheiser som tar deg til den sørlandske himmel. Lage noe stort som trekker folk. Et eller annet interaktivt kunstverk som ikke er kunstverk som allikevel er det. Noe som selv den minst kunstinteresserte vil betale for å oppleve. Kunst trekker ikke nok folk i Kristiansand til at vi kan forsvare å ta i mot, og huse, en milliardærs gave. Det er en hyggelig gave, men ikke noe som særlig mange vil dra kortet for å se.
Debatten om kunsten i siloen tynger. Etter hvert er det Kunskiloene som føles. Jeg tror det handler mye om klein informasjon og om enkeltmennesker som har tatt stor plass i debatten. Det er bilde av all denne forbanna kunsten som ligger i hodene på folk, tror jeg.
Noen må komme og fortelle hva de vil lage for jeg vet ikke hva jeg får.
Om alle i Kristiansand reiste til Århus og Aros hadde vi allerede vært i gang med bygginga.
RAINBOW PANORAMA
Jeg så den første dagen jeg var i Århus for noen år siden. Denne regnbuen av glass på toppen av en bygning, og tenkte; Der vil jeg gå, uten å vite hva det var. Og vi gikk. Min turkamerat var ikke tung å be. Vi måtte bare på festival først. Men så,- Tredje dagen. Opp en gate bort et sted og til ei dør. 100 kr ut a lomma og vi slapp inn. Det viste seg å være toppen av et ni etasjers kunstmuseum. En underlig opplevelse å ta heisen opp til Århus tak og få inn den flotte utsikten i alle fargene. Kunstneren, Olafur Eliasson forklarer kunsten sin slik:
“Your rainbow panorama går i dialog med den eksisterende arkitektur og forstærker det, der i forvejen er givet, nemlig udsigten over byen. Jeg har skabt et rum, der nærmest udvisker grænserne mellem indenfor og udenfor – hvor man bliver lidt usikker på, om man er trådt ind i et værk eller ind i en del af museet. Denne usikkerhed er vigtig for mig, da den opfordrer folk til at tænke og sanse ud over de dimensioner, de er vant til at begå sig i.”
Akkurat. Eneste jeg er usikker på, er hva han mener, men stilig var det.
Nedover i etasjene så vi mye kunstneriske ting vi heller ikke skjønte. Blant annet en hest fordelt på 100 syltetøyglass. Og en mor som hadde forklaringsvansker overfor sin lille lysluggede sønn som stod og funderte på hvorfor hesten var kutta opp. Vi fikk se moro kunst, interaktiv kunst, storslagen kunst og rævva kunst. Hele bygget var en opplevelse. Men det var ikke derfor vi gikk der.
Det var for glassgreia på toppen.
! 
Kloke tanker. I Oslo ligger det et enormt operahus som faktisk er mest populært av en grunn som ikke har noe som helst med det finkulturelle innholdet å gjøre. Man kan ta en spasertur direkte fra gateplanet og opp på operaens omfangsrike, marmorkledde tak, og nyte utsikten utover Oslofjorden. Det holder i massevis for veldig mange innbyggere og turister. Også dem som ellers ikke bryr seg en døyt om det som skjer på innsiden av bygget.