Jeg trodde det ikke før jeg så det. Fra min semisovende sløve morrabusstilstand bråvåkna jeg. Faen! Hva skjer! Blikket festet seg på noe utenfor bussen. Jeg hadde bare sittet på bussen noen få minutter. Vi var ikke kommet lenger enn et par stopp på min ferd mot byen og en ny arbeidsdag. Det var et urovekkende syn som lyste mot meg. Det må ha skjedd i løpet av natten for jeg så det ikke i går. Noe prematurt, noe forut for sin tid. Overrasket ble jeg, selv om synet var, og er forventet. Men ikke nå. I september. I fjor bada vi på denne tiden. Faen.

Brøytestikkene har kommet.

Kanskje den nye veisjefen er fra Tana.

Som Kristiansander vil jeg ha meg frabedt slike installasjoner i september.

Får håpe der er gatekunst.