Det gikk mot nedgangstider denne dagen. Solnedgangstider.
Soloppgang og solnedgang er best fra Sotåsen. En liten sukkertopp ikke langt fra Stangenes i Randesund. Etter en dag med vindusvask, senterbesøk, ski og ski og ski på TV tok Lucas meg i nakken og jeg i hans nakke. Vi dro hverandre motvillige ut døra og inn i bilen. Den tok oss litt lenger ut i Randesund. Til Sotåsen. Bilen har vært der før. Med oss inni. Mange ganger. Der slapp bilen oss ut og jaget oss inn i skogen. Det er den fineste lille kveldsturen som finnes. Bitte litt skog og bitte litt bratt og bitte litt mye storslagent. Vi skulle opp for å se på nedgang. Solnedgang. Det var noen skyer som ville det annerledes så vi så aldri solen gli ned i havet. Men vi så nok og vi fikk en kortreist opplevelse sammen. Det skal ikke mer til.
Lang historie
Sotåsen har en lang og spennende historie som vakthytte mot svenskene i 1905 og var også i bruk 9. april 1940. Navnet tilsier at den kan ha vært brukt til vardebrenning helt tilbake til middelalderen. I dag brukes den av Randesund historielag. Noen sier at navnet kommer fra hvordan heia så ut fra sjøen. En sote, eller såte. En høysåte.