Jula siger på. Med alt hva den har av deilige dufter og smaker og syn og opplevelser. Jula er en knakende fin tid. Forventninger innfris og vi drømmer om snø.

Jeg liker den Julestemningen som går utenom stress og mas. Julestemningen som bygger på tradisjon og som  varmer både sjel og kropp. Det kan være lukten av et ekte juletre. Det kan være å tenne et adventslys selv om en ikke er troende. Det kan være en litt klein, men fantastisk, barnehagebakt pepperkake. Det kan være Askepott på TV. Det kan være lyden av en kjent julesang. Tradisjonene er mange i tiden vi er inne i. Jeg liker dem.

Selv ikke en krokodille med skjerf, lue og votter som skyver en spark full av presanger skal få meg vekk fra julestemninga. Kun 499,-.

Et Hageland her i byen har konvertert til Disneyland og gjør sitt for å knekke en tradisjonsforfølgende julestemningsmann som meg. De jobber hardt med julestemningsdempende produkter, men jeg lukker øynene og går utenfor. Der har de fortsatt juletrær som lukter juletrær. Jeg glemmer heldigvis fort Sjiraffen som sitter på kjelken sammen med en snømann.

Lurer egentlig litt på hvem som kommer på disse tingene. Han eller hun som plutselig sier; “Jippiiii. Nå har jeg det! Vi lager en Sjiraff som sitter bak en snømanngutt på en kjelke.” Og så lurer jeg på hvem kollegaen er til denne personen. Kollegaen som sier; “Det var en god ide! ” 

Nei. Takke seg til nisser og nek.