Et naturreservat opprettes jo i den tro at en skal verne et område mot inngrep fra den mest ødeleggende arten av alle; Oss.  Det er fint å gå i skogen i et naturreservat i visshet om at akkurat denne skogen skal være her lenge. Ingen utbygger skal flatsprenge området med all dets innhold. Jeg går mye i skogen i dette Naturreservatet og artene her er mange og finurlige. I dag så jeg for første gang den sjeldne Steinrøyskrokodilla. Og siden vinden gikk i riktig retning og resten av min uformelige kropp var litt gjemt bak en stein så ikke krokodilla meg med en gang. Den stakk hodet opp av den mosekledde steinrøysa for å se etter et lett bytte. Meg? Kanskje det var de 2 minusgradene som gjorde den langsommere enn vanlig. I alle fall rakk jeg, og fantasien min, å trekke oss rolig bakover og inn i den sikre granskogen bak oss. Det var et spennende møte i denne flotte skogen. Vannet like nedenfor lå blikk stille og holdt pusten. Fivann er ikke det aller mest tilgjengelige vannet. Det er kanskje derfor det er så fint og verdt et besøk. Det er litt kronglete å gå rundt og ikke så mye menneskebesøkt. Kanskje derfor Steinrøyskrokodilla trives der. Iskalde myrer var kledd i hvitt og solstråler viste vei og fant vei gjennom tett skog. Et flott område.

Ta turen.