For ca. 45 år siden tok hun av seg skøytene. I går tok hun dem på. Som liten var hun flink på isen. Danset og lekte og fikk iskjole strikket av mamma. Men så ble skøytene mistet en dag, og nye ble ikke kjøpt. Det var siste gang hun gikk på glattisen med meier nederst. Takket være Spareskillingsbanken i Kristiansand har vi en skøytebane midt i byen. Navnet Kompis sier noe om glede og vennskap. Kompis er navnet på banen. Og her dro vi med tre små og en stor og 4 par skøyter. Maya fikk låne skøyter som passet. Maya hadde ikke glemt sine kunster. Hun hjalp vår Isabella med tips og triks. Isabella har dans i kroppen og lærer fort. Lucas har skøyter som er 5 nummer for store og blir om ikke annet sterk i anklene. Semina på4 synes skøyter er strevsomt. Det var Maya og Isabella sin dag på isen. De snurret og rygget og koste seg. I mellomtiden stod jeg og passet en liten skjelvende pyntehund som vi passer for andre. Mitt maskuline jeg fikk en knekk da jeg til slutt måtte pakke hunden ned i sekken med kun hode stikkende ut. Jeg stod å hang der med hund i veske.

Selv om min selvfølelse var nede for telling hadde den økt for dem der ute på isen.

Gøy å se på Maya Henie.