Julens godhet har vist seg til oss. Til alle i den lille familien vår.  I år kom også svigerfar Steinar og svigermor May på besøk for å feire jul med oss. De har tre oldebarn her som raskt skjønte at med oldeforeldre på besøk øker gavepotensialet. Og det stemte.  Pakkene lå ikke bare under treet i år. De lå rundt og oppover og over  og over alt.  Tradisjonen tro skal ikke pakkene åpnes før etter middag. Ungene mente at tradisjoner er til for å brytes, men vi voksne stod på vårt. Maya var flott vertinne og orkestrerte forberedelsene som bare en mesterdirigent kan klare. Stormiddag er et fellesprosjekt hos oss. Pinnekjøttet dampes hos sønnen. Riskremen hos svigerdatter. Og tilbehøret oppstår hos oss. Det ble servert eminent pinnekjøtt til middag og riskrem til dessert. Ungene var rimelig fortvilte over hvor seint voksne kan spise. Selv var de ferdige på litt under to minutter. Og i det svigerfar var ferdig med maten jublet de. Men til sin store sorg skulle han ha en porsjon til. Det er den aller lengste ventetiden for disse små. Men deres tid kom og pakker ble åpnet. Størstemann fikk bare en pakke. Alle hadde spleiset på et digitalt piano. Jeg fikk også æren av å prøve det. De andre fikk hundre pakker vær og jeg fikk sokker og ostehøvel og datakabel og barnetegning.

Takk familien min.