På Kristi Himmelfartsdag kom Anton. Mens herren fauk til himmels kom Anton inn døra hos oss. Med på lasset hadde han sine foreldre. Anton blir tre år i August og har så langt i livet lært seg ganske mange ord og triks som kan hjelpe han gjennom hverdagen. Som treåring er en fullstendig klar over at en er i en overgangsalder mellom baby og barn. En begynner å skjønne betydningen av og fordelene ved; manipulering. Og mens foreldre nusser og koser blir kløktige planer klekket ut i hodet på den lille.  Og nå, denne langhelga, var han hos oss. Hele helga. Men misforstå meg rett. En snart tre år gammel gutts evne til å analysere sine omgivelser er fascinerende. Det er moro å se han se opp på sin nye “storebror” (vårt barnebarn som også overnatter hos oss denne helga). Det er 9 år og en meter i forskjell på dem. Allikevel er det denne gutten Anton hekter seg fast på.

Skyggen Anton ville til og med bli med meg og sin nye “storebror” til butikken på lørdag morgen.” Anton går velllllllllllllldig seint”, fortalte hans mor oss. Men siden Lucas ble med ville snart tre gamle Anton bli med. Og jeg tenkte at vi kunne ta han på skuldrene når han ble trøtt. Men Anton så med tilbedende øyne opp på sin helt og traska i vei. Han gikk stødig ved Lucas sin side hele veien ned og hele veien opp. Ikke bak, ikke foran, kun ved siden. Det var tydelig at dette nye vennskapet var noe han var stolt av. Han fikk bevist for seg selv og oss at hans mor tok feil. Han kunne gå sammen med oss opp og ned til butikken.

Det er fint å se når et menneske tar form. Hans evne til å logisk tenking blir bedre og viere.

Det var vel kun i stillhet foran godterihyllen på meny at han ikke tenkte logisk.

“Hva vil du ha?” spurte Lucas. “Alt”, svarte han.