Utenfor allfarvei skal ikke mye til. Sving til venstre. Sving til høyre. Følg stien. Snu. Stopp. Den siste måneden har jeg tatt meg tid til å snu og kjøre inn den veien jeg nettopp kjørte forbi. Inn den veien jeg har kjørt forbi så mange ganger. Og nesten hver gang jeg har kjørt forbi har jeg tenkt på hva som er inn den veien. Men selv om jeg bare har kjørt noen hundre meter forbi tar jeg meg ikke bryet med å snu. Nysgjerrigheten har tapt hver gang. Men ikke nå. Jeg har kjørt inn til steder, gått inn til steder, stoppet på steder jeg ikke har vært. Det har skapt nye bilder og nye minner. For like ved der jeg har kjørt forbi hundre ganger finnes de vakreste steder og de underligste ting. Både HMMMMM og WOW har mer enn en gang blitt ropt ut.

Noen gang må en la nysgjerrigheten seire.