De holder ut. Hvor lenge kan egentlig et opphørssalg vare?

Jeg tar bussen hjem fra Henrik Wergelandsgate. Like ovenfor bussholdeplassen ligger en butikk som sliter og skal slutte. De skal opphøre. End of story. Finito. Slutt. Ikke mere. Det er trist når butikker kaster inn årene. Det underlige med denne butikken er at årene går. Uten at jeg helt har tatt tiden så mener jeg at denne butikken har hatt opphørssalg i over et år. Det må vel muligens være opphørssalgrekord.

Jeg undrer om de sliter de som eier denne butikken. De vil opphøre. Men de klarer det ikke helt. Stadig kommer det inn varer de må bli kvitt. Sko og sokker og turgøytøy som før kostet mer enn nå.

Kanskje de ikke lykkes med opphøret. De må muligens fortsette med å opphøre.

Billig drivstoff! Eller båtførere uten retningssans?

Det skjedde i de dager at det gikk ut et rykte fra fiskebrygga. Fra munn til øre til munn til øre. Ryktet gikk. Billig drivstoff. Billig Diesel. Vi har en pumpepris som går opp mot 27 kr literen av og til. 22 kr er billig. Gudd. For et drøyt år siden kosta det 15. Ryktet som ble satt ut førte til full båtpropp i kanalen ved fiskebrygga. Forvirringen var stor for det er jo ingen dieselpumpe der. I mangel av noe annet gikk folk på land og betalte gledelig for fluiden som kom ut av de pumpene som var der. 230 kr literen for øl. Og slik gikk det. Folk kom til. Noen tok opp en gitar og en mikrofon.

Så var det fulll sommerfest igjen. Tirsdag på Fiskebrygga er en opplevelse. Høye pumpepriser eller ikke.

Enkelte opplever ikke energikrise. De har honningkraft.

Lørdag kveld endte i et sirkus av energi. På scenen i Bendiksbukta på Odderøya steg det opp noen menn som har et annet energinivå enn de fleste av oss. Honningbarna! Noen kaller de Norges beste live-band. Og etter en times konsert med dem vil jeg tro at de som sier dette er inne på noe. En helt ufattelig energi i det de gjør. Musikken skjønner jeg ingenting av. Hørte ingenting av teksten og har ikke hørt noe særlig av dem tidligere. Men gudd. Energien følte jeg fra scenen, gjennom bakken, inn i hælen og opp i levra. Watt og volt og oktan og trøkk og press og dunk. Alt på en gang. Som satt sørlending begynte jeg til og med å nikke litt med hodet. Og det er heilt vilt. Kult også at Honningbarna startet showet med fyrverkeri.

Underlig følelse når jeg forlot fine laidback Måkeskrik og gikk til nattbussen.

Tappet for energi. Kun krefter nok til et smil.

Lost men kanskje funnet på Sukkevann

En tur som anbefales. Er du glad i sopp trenger du ikke ta med deg kurv. Det finnes mange av dem allerede i denne skogen. Men sopp er det lite av så glem den intensjonen. Turen starter helt bak Sukkevannshallen. Turen i seg selv er litt krokete her og der. Inn og ut. Turen er ikke så lang. Men egentlig er lengden lagt opp til etter hvor godt du behersker disk-golf. Er du flink er turen kort. Er du ikke så flink blir turen lang. Men da får du i tillegg oppdage søkk, busker og tette kratt du ellers ikke hadde oppsøkt.

Disk-golf er er flott idrett. Skikkelig lavterskel inngang. Trenger bare et brett og gode sko. Jeg går ofte til Sukkevann Frisbeeklubb sin bane. Jeg bor nærme så det passer bra. Av og til med kamerater, av og til alene. Skjønt alene? Det er mange som tar den turen med brett. Og drar jeg dit alene varer det ikke lenge.

Dette er en sosial sport. Alle sier hei. Alle hjelper med tips og tid. Og må du vente på tur er du aldri sur.

Mine evner matcher ikke ambisjonsnivået mitt. Men kanskje det kommer. Jeg har mistet mange disker, slukt av skogen. Men på Sukkevann er folk fine. Finner de en disk legger de den i lost-disk kassa. Og har du navn og nummer skrevet i disken er sjansen stor for at du får den igjen en dag.

Disk-golf turen på Sukkevann kan anbefales.

Her kan du finne ut mer; https://www.facebook.com/groups/427862387307927

Tirsdag på Fiskebrygga

Oh glede

Når alle smiler smiler alle tilbake. Jeg smilte i alle fall på fiskebrygga i Kristiansand i går kveld. Sammen med gode venner fikk vi plass ved et par smilende folk som akkurat hadde plass til oss også. Det var Norsk Musikk på menyen fra det eminente bryggebandet. Og når tia kom og teina var full satte bandet i gang. Fiskebrygga yrte av lykkelige folk i de fleste aldre, og de som hadde kjøl under føttan lå stødig side om side i fiskebryggebukta. Det var like mye allsang som det var øl denne kvelden. Og hvilken glede det finnes i enkelte. Gode venner på en av båtene holdt show for oss andre litt mer introverte sørlendinger. Men gudd å gøy. Skulle ønske det var meg som stod der og dansa. Men jeg tør ikke. Altfor blyg og uten rytmesans. Men jeg er glad noen gjør, for vi andre kan juble med dem. Og i går jublet tusenvis på fiskebrygga. Det er smaken av sommer det.

Strandfesten har starta

Mange fine ender å se i byen om dagen. Stranda fylles opp av hoppende fargerike ender som bruser med de fjørne de har. Det kvekkes over en lav sko og hannene er i brunst og flekser sine vinger. Det er JUMP JUMP JUMP som gjelder. Damene hopper de også. Og mange av dem både hopper og håper.

Det er BeachParty i byen.