Author: tommetanker

Sykle til Skagen

Posted on by tommetanker

I og med at reiselederen hadde delegert alt ansvar til oss uten vårt vitende ble det litt uforutsette hendelser på turen. I etterpåklokskapens navn burde jeg vel egentlig aldri ha vært med. Men det er for sent nå. Man kan angre, men det fjerner jo som kjent ikke skrubbsår. På vei tilbake kunne jeg huke av på alle uklare punkter på lista unntatt ett. Smart uskarphet var ikke på min sjekkliste. Ellers var vel turen uklar på de fleste områder. 5 mil på 10-11 timer sier sitt. Tar du turen en gang så ta med gode venner. De er gode å holde seg fast i når zoom-funksjonen forlater øyehulen. Rent bortsett fra de uklare øyeblikkene er det en fin tur. Vakker natur og ypperlig serveringsservice i Skagen.

Skagen er fin og heden før er fin dersom du klarer å fokusere.

Mitt liv som sopp

Posted on by tommetanker

Jeg går mer enn de fleste inn i skogens fred og ro. Det møter jeg likesinnede på rad og rekke i disse dager. Sopper av alle slag strekker seg opp fra bakken, fra stubber og råtne trær. De hilser meg velkommen. Noen sopper er gode, andre ikke fullt så gode. Rød sopp er giftig og Maya er gift med en sopp. To enkle sannheter. Men jeg er ikke nok. Underlig nok er hun ikke lei av sopp. I går kveld dro hun meg med på en tur inn i skogen på jakt etter skogens gull; kantarellen. Med oss hadde vi en ubrukelig liten sporhund og papirpose til soppen. Vi fant, vi fant. Ikke lassevis, men akkurat nok til at det ikke ble for lite. De skal nytes sammen med en rykende fersk og fin blomkålsuppe.

Og liker du sopp er det på tide å gå inn i skogen nå.

Brukshund med nyttelast

Posted on by tommetanker

For oss som liker frisbeegolf har det å tusle rundt i skogen med en sekk på ryggen full av runde plastikkbrett blitt en uvane. Å kaste diskene er av og til gøy, men å bære på dem er aldri gøy. Min gode venn Paul har funnet løsningen. Det har kostet mye trening og timene har gått men jeg tror det er verdt innsatsen. Hans 50 kg tunge og råsterke valp har sluttet å løpe etter diskene vi kaster. Nå bærer han dem lydig. Setter seg rolig ned når hans eier stiller seg opp og kaster en frisbee mot kurven med håp i blikket. Nå stiller Paul uthvilt opp ved hver Tee hvor utkastene skjer. I går gjorde han det godt, så hans caddie-hund virker.

Sommeren 2023: Litt bading, litt hutring.

Posted on by tommetanker

Det er noe godt og trygt med hverdagen. Rutinene som sitter i ryggmargen er tilbake. Det er flere på bussen. Det er fullt på parkeringsplassen. Cruiseturistene blir færre. Ferien er over. Gjestene har reist. Bryggemiddager er svelgt. Sommeren 2023 blir neppe kalt en smeigesommer. Værgudene så nordover i år. Kanskje de fortjente det der oppe, mer enn oss. Sommeren har liksom bare glidd forbi i år. Den har hatt litt av alt. Litt varmt og litt kaldt. Litt stille og mye vind. Litt, huset fult av gjester, litt helt alene. Litt mestring på frisbee-banen, men mest fortvilelse. Litt bading, litt hutring. Min utenlandsferie i år bestod av 1 time i Danmark og oppdagelsen av at skal man opp og ned på dagen må man handle alt av taxfree varer på nedturen. Så med tanke på det kom jo den største nedturen på oppturen da jeg ikke fikk handlet noen ting.

Ferien er over og vi kan glede oss over hverdagen. Rent bortsett fra det er jo livet en ferie

Hulevandrerne

Posted on by tommetanker

“Kan du passe seksåringen min i dag?” Spørsmålet kom fra min niese som er på besøk fra Amerika.

“Ehhhhhhhh”, sa jeg. “Takk” sa hun og hentet genser og sko til lille Anton. Og hva skulle jeg finne på med denne lille urbane karen. Jeg er jo en skogens tulling og kjenner stier og steiner og bekker og pytter ganske godt. “Vi går til skogs foreslo jeg. Jeg vet om noen huler vi kan gå til.” Anton nikket og ble med. Han sier ikke så mye den lille gutten, men han ville bli med og se på hulene. Da dagen var omme hadde vi vært inne i to av Ole Høilands hjemmesteder. Inne i to gruver og krabbet gjennom en liten steintunnell i Baneheia. Gutten var fornøyd. Uredd gikk han inn i hulene med hodelykt i panna. Uredd satt han og studerte de digre edderkoppene som passet på sine egg med alle sine edderkopp barn. Og vi fant blåbær i skogen og klatret på fjellet og den lille karen pratet mer og mer. Om hva vi så og hva vi gjorde. Og jeg fortalte om Ole Høiland som en gang gjemte stjålet gods i hulene vi besøkte.

Vi hadde en fin tur på Timenes, i Jegersberg og i Baneheia.

Utvandrerne

Posted on by tommetanker

Jeg leser mye om utvandring om dagen. Holder på med en historie fra Lista hvor lassevis dro over dammen tidlig i dette århundret og drøssevis kom hjem igjen. Da med kjøleskap, komfyr og vaskemaskin i bagasjen. Det var stort marked for 10voltsomformere på Lista den gangen. Og ungene der var de første i Norge som kunne kose seg med Blueberry Muffins. I slekta vår var det og utvandrere og de siste på den lista er niese med familie. For et par år siden utvandret de til eventyret i Amerika. De tok Amerikaflyet over til Baltimore for å søke lykken og finne bosettingsmuligheter. Og der i utkanten av byen har de funnet sin plass og søker innpass i lokale skikker og tradisjoner. Men i sommer ble hjemlengselen for stor og den lille familien tok Amerikaflyet tilbake til gamlelandet for å besøke slekt. I et par uker nå har de gledet våre liv med sin tilstedeværelse. Men sommeren er kort og høsten nærmer seg.

De vender snart kursen tilbake til United States of America og sin egen hverdag der.

Alltid fint med besøk. En av fordelene med å bo på Sørlandet.

Vi ble sittende en stund

Posted on by tommetanker

“Jeg skal ikke flytte”, roper jeg ut. Jeg har sagt det til denne eska flere ganger. Men den vil ikke høre. Den sitter der bare med sitt tristoverraska blikk og gapende munn. Den tror vi skal flytte ut av vårt gode hus og skinn.

“Men det skal vi altså ikke” har jeg sagt. “Lukk igjen munnen din og hjelp til” sier jeg til eska og tvangsforer den med eiendeler vi pakker vekk før sommergjestene kommer. Den eska endrer ikke holdning selv om den blir like full som en turist på Ibiza. Den sitter der og ser ulykkelig ut.

“Klapp igjen” sier jeg strengt.

Ingen reaksjon så jeg gjorde det selv.

Blaud i haue

Posted on by tommetanker

Når en våkner litt brått og tusler i ørska ut døra uten at netthinna er skrudd på kan en få rare tanker i hodet. Ressonementsdelen av hjernen har ei treig linje opp til matematikkhypofysen og dens tilliggende egenskaper slik at virkelighetsoppfatningen forstyrres. Min første tanke i lillehjernen var at “Brygga Synker”. Vannet stod nesten opp til bryggekanten der hvor det vanligvis er 60 – 70 cm med klaring. Da er selvfølgelig eneste tilslørte forklaring at vannet ikke har steget men at brygga synker.

Etter to gjesp og et stort innhalerende oksygeninntak klarnet haue såpass at jeg kunne innrømme at mitt eget førsteinntrykk var av det mistokende slaget.

“Høyvann” tenkte jeg og satte over kaffen.

Jeg jobbet helt til ferien tok slutt

Posted on by tommetanker

Mens venner og ukjente deler sine ferieminner og viser frem hvor de drikker sine drinker og soler sine tær på alle de sosiale kanaler som finnes sitter jeg her og ser på min ferie. Jeg jobbet helt til ferien tok slutt.

Fly fishing – det tok helt av.

Posted on by tommetanker

Det er mange flygende skapninger utenfor svabergene på hytta. Vi legger ut litt mad te fiskemågane. De kommer i hopetall og har sirkus utenfor hytta. Av og til kommer det nye gjester. Som ei kråke blandt måkene. Eller ei hettemåge eller ei diger sildemåge. Men gudd, her i går landa det en nyskapning på fjorden utenfor hytteglasset. Det brumma og surra, men når det så at det kun var brødbiter på berget tok det helt av igjen og forsvant i horisonten.