Når en våkner litt brått og tusler i ørska ut døra uten at netthinna er skrudd på kan en få rare tanker i hodet. Ressonementsdelen av hjernen har ei treig linje opp til matematikkhypofysen og dens tilliggende egenskaper slik at virkelighetsoppfatningen forstyrres. Min første tanke i lillehjernen var at “Brygga Synker”. Vannet stod nesten opp til bryggekanten der hvor det vanligvis er 60 – 70 cm med klaring. Da er selvfølgelig eneste tilslørte forklaring at vannet ikke har steget men at brygga synker.

Etter to gjesp og et stort innhalerende oksygeninntak klarnet haue såpass at jeg kunne innrømme at mitt eget førsteinntrykk var av det mistokende slaget.

“Høyvann” tenkte jeg og satte over kaffen.