Dagens outfit. Jeg stilte opp som en “sad lonely bastard” men møtte alt annet enn sadness. Mer madness enn sadness. Som en sindig sirupstreig sifua sørlending skled jeg inn i en atmosfære av glam og glitter. Jeg så stjerner over alt. Skikkelig starstruck. Festen holdt mål, og på stille mørke dager kan du ennå se lyskinn av discokula i gartneriet på Lund. Hot mamas and groovy papas. See and learn. Slik skal man kle seg til en aften med Abba og BoneyM på anlegget..
I går på 10-tallet, gikk jeg til Siri og Kent sånn rundt 19 tallet for å feste med et antall på 40-50 tallet som ikke var eldre enn på 30-tallet for jeg tror nok jeg var den eldste der på 40-tallet for å gjøre ære på 70-tallet. Rød løper, fotovegg og høyt hår ventet. Glam og glitter. Tette kjoler med sinsforvirra psykomønstre. Halvmeter høye sko og fete solbriller. Støvletter med 2 og en halvtimers snøringer. Og det var så mye afro i hagen til Kent at fremskrittspartiets bekymringsmeldingsbil ble sendt ut. Velkomstdrink til discorytmer og moro mønstre som ikke kom av seg selv som vanlig. For en med litt snurring i hode ser jeg ofte slike mønstre, men denne gangen så alle de andre det også. Og den fantastiske DISCO-kula. Ingen feiende flott groovy retrofest uten den. Nydelig heavy grilla mat og flotte folk jeg ikke har sett før, og aldri vil kjenne igjen. Hva er sjansen for å treffe ho jeg prate med fra Oslo igjen, – i kledd høye boots, syk kjole, og mega afro? Ganske stilig å dra til yngre folk for å gjøre ære på en epoke som muligens jeg var den eneste som huska blandt festefyllefolket. Det ble blink for Siri og Kent og de kule naboene. Vi var som tatt ut av en eller annen NewYork-club på 70 tallet. Drosjesjåføren gliste når han kjørte Jarle, Jan og søstra og meg heim. Takk igjen Siri & Kent og naboene.
I 1973 var jeg ti år. Ti år på 70-tallet er ca noen år for liten til å delta, men stor nok til å iakkta. Rommet mitt var dekket av tapet som i dag hadde fått barnevernet til å ta ansvar. Mine eldre fettere Børge og Tor Kåre hadde afro, slengbukser og gitar på ryggen. Jeg skjønte de var kule men visste ikke hvorfor. jeg likte fortsatt å klatre i trær og syntes det å leke gjemsel var fortsatt mye gøyere uten jenter. På 70-tallet vokste jeg opp. Og i kveld skal Siri og Kent ha 70 tallfest. Men denne gangen er jeg stor nok til å både delta og iakkta og sansynligvis bli snydens. Jeg tror aldri jeg rakk å bli snydens i det virkelige 70-tallet. Men de aller , aller fleste designerne må ha vært det.
I 1973 ble operahuset i Sydney gjort ferdig og tårn nr. 2 i World Trade center åpnes.
Bahamas blir selvstendig og de siste USA troppene forlater Vietnam.
Både filmen The Exorsist og Jesus Christ Superstar har premierer.
Tyra Banks, Monica Lewinsky og Kate Beckinsale kommer til verden
Jeg digget Electric Light Orcestra, men Rolling Stone slapp singelen Angie som storebror digga
Bob Marley, David Bowie, Abba, Michael Jacksen eide eteren
Strømsgodset ble norgesmestre i fotball.
Pablo Picasso, en helt i fremtidens tomme liv, dør
Og i kveld skal jeg tilbake dit. En aften med høflig disputas og inngående samtaler om Hawkins teorier om svarte hull og radioaktivitet. Og muligens en og annen snydens tilstand jeg aldri opplevde på 70 tallet.
Naturens under er en barnål som falt av treet i høststormen i natt. Hvirvler med vindens usynlige veier. Over, under gjennom greiner, busker, steiner og trær. Før den lander i havet og blir tatt med av bølgene til nye steder. Barnålens dager er talte, den smuldrer opp og forlater aldri naturens økosystem. Fantastisk. Jeg kan undres over en barnål. Jeg undres i naturen. Jeg blir fasinert av ville ting. Men noen av de ville tingene er jeg glad er hentet inn i dyreparken. Tamme, ville dyr. Gøy å komme nærme innpå. Men slik er det ikke med alle kvinner. De er nok glad for dyreartenes eksistens, men ser muligens annet potensiale i en zebra enn det jeg gjør. Når det er sagt, så er annonsene her en finurlig vri på en dyrepark annonse. “Besøk kåpens mer heldige slektninger! Se hvor kåpen kommer fra!”, he, he.
Annonseserien er laget av JANDL i Bratislava, med Art Director Ivan Holic i spissen. Hill, hill. Litt svart humor i kreative løsninger er vanskelig men bra om de lykkes. Og her lykkes de. God ide, mesterlig utført.
Du og meg, og han, og henne, og min mor, og min far, og Knut jeg ikke kjenner. Til og med en Trønder, og jammen meg en tigger. Barnebarna mine. Til og med en dust og attpåtil en prest. En frirbryter og en forbryter. En stor kineser og tre små. Samtlige i Somalia og alle i Etiopia. Finland tar vi med og glemmer ikke Turkmenistan. Ja. Felles energi. Det tror jeg på. Jeg tror vi henger sammen på et vis. Jeg tror ikke på gud, men jeg tror at bønner hjelper. Den kraften og energien vi alle bærer i oss henger sammen med den kraften og energien alle andre bærer i seg. Noen vet de har den og noen er en millimeter inne i sin egen energi og kan bruke noe av den kraften. Mange av de blir latterliggjort. Hånt av de som ikke kan bruke sin egen energi. Når vi ber fokuserer vi vår egen kraft. Jeg tror det hjelper. Noen bønner metter magen, mens andre bønner metter sinnet. I vår del av verden er matematikk den store guden. Kan det ikke utregnes, kan det ikke være. Gudd å kjedelig.
He, he. Det enkle er det beste. Moooooost intetanende stupid høne kan ikke bli mer most, knust, stampa og stappa. Ei heller kan den smake mer som en sommermelodi enn om den blir most av et fallende piano. Hill, hill.
Ei heller kan en lykkelig gris bli mer hakka opp og most enn av en fallende safe. Noe som vi alle burde se litt mer opp for. Fallende safer begynner å bli et hverdagsproblem.
Annonsene kommer fra Makedonia og reklamebyrået New Moment med Art Director Nikola Vojnov og illustratørene i Video house. Well done.
Du vet det. Du kjenner det. Når influensaen har tatt kvælertak på deg og du bare ligger å ønsker deg selv nedgravd. Når du ikke har vondt for å le men vondt i alle ledd likevel. Vondt å krølle tesane, vont å pelle seg i nesa. Vondt å reise seg og vondt å sette seg. Faktiskt ganske vondt å bare ligge stille. Slik er det å ha podagra hvistnok, bare alle vondtene er samlet i tæran og stortåa. Gudd. Vondt må det være. Og denne vondten er det et reklamebyrå som har gjengitt, for et produkt som skal lindre leddsmerter. Gikt er ennå værre. Gudd. Vet ikke om det hjelper, men får jeg podagra skal jeg teste det. Finslig photoshop arbeid som en ikke ser med en gang. Enkelt fortalt. Når leddene, bare hyler og skriker og verker konstant skal dette middelet hjelpe. Annonsene hjelper iallefall for mine kreative visjoner.
Mediebyrået er Point Blank, India, med Art Director Hemant Teli med designerne Mahesh Varekar, Nilesh Sawant, Alexander Koilpitchai Nadar, Asif Ansari på laget.
Mett av mat, men ikke av dage. Det er fortsatt mange ord jeg ikke har skrevet. Etter en fotballtrening med venner jeg er glad i, sitter jeg ned og tenker mine tomme tanker. Det er så fint å leve. Jeg er fortsatt meg og ingen andre. Og det er jeg stolt av. De som kjenner meg synes også jeg er meg og det er godt. Det er godt å være trygg med seg selv. Det tar lang tid å finne seg selv, og å finne de som finner deg. Noen søker lenge og lever kanskje et helt liv som noen andre. Det er ikke meg. Jeg føler meg bra, eller så bra man kan være. Oppturer og nedturer er de turene som gjør reisen i livet spennende. En gang vi trøbla med samlivet, min kone og meg, gikk vi til rådgivning. En oppvåkning for oss begge. Et erfarent menneske fortalte om hvilken fantastisk reise et liv egentlig er. En reise med deg selv som turoperatør. Ingen charterbillett til fastlagte destinasjoner. Reisen går til høyre og venstre og opp og ned. Vi reiser fortsatt sammen, min kone og jeg. Og underveis har jeg truffet de jeg spiller fotball med. De er mine venner. Alf, Jeff, Ole, Arild og Bjørn var der i går. Venner. Godt. Liv. Godt.
Ganske så opplysende stilig annonse fra New Dehli, India. Hvem har vel ikke funnet trøst i en lommelykt en eller annen gang. Når mørket senker seg og døren lukkes er lommelykten din beste venn. Lyset jager frykten bort. Snur frykt til spenning. En god ide som mange kjenner seg igjen i. Følelsen er den samme over hele kloden. Og en annonse som fremmer lommelyktens trygge og magiske krefter er stilig. Når så du en lommelyktreklame sist?
En av bakdelene med å jobbe med energirike og engasjerte medarbeidere er at en står i fare for å bli revet med. Engasjement er en uting på sørlandet. “Æ lier det best stille å rolig uden no dilldall og føss. Om alle konne vært som glassmaneidane, -fine å stille å uden noe mening.”. Men slik er umulig fomedr en kollega som Fredrik. Fredrik leser mye, men aldri prosa. Fredrik leser mye, men aldri drama. Fredrik leser mye, men aldri tanketomme ting. Så da vil han nok aldri lese dette. Og det betyr at Fredrik kan mye. For i motsetning til min teflon, non-stick, hjerne har han borrelås på innsia a hue. Og han er glad i skogen, slik som jeg. Og han forteller meg nye ting om tang og trær. Busker og gress. Kvantefysikk og partikkelimpregneringsfunksjoner som man ikke kan leve foruten. Visste du for eksempel at en celle hos en ringorm kan skille ut masse forskjellige proteiner? Nei, tenkte jeg det ikke. Du er like teit som meg. Men jeg har lært mye og hørt mye av Fredrik. Og nå tusler jeg rundt i skogen med øks og leter etter kreftinnfiserte bjørketrær på grunn av Fredrik. Svulsten / soppen heter Chaga , eller kreftkjuke. Den er brukt i folkemedisin der hvor Bjørk finnes. Mye av virkningen kommer av at Chaga inneholder noen av de kraftigste og mest konsentrerte antioksidantene som er kjent. Chaga er kjent som “tungvektsmesteren” når det gjelder antioksidanter. Den er i nyere tid brukt som medisin mot ulike kreftformer blant annet brystkreft og leverkreft, og den styrker immunforsvaret godt. Den er blodsukkersenkende, smertestillende , mage- og leverrensende. Samt virksom mot influensa, HIV, diabetes, nyrestein og høyt blodtrykk. Så da er det kankje ikke så rart jeg går i skogen med øks. Takk Fredrik. Bedre kollega skal en lete lenge etter.
y bastard” men møtte alt annet enn sadness. Mer madness enn sadness. Som en sindig sirupstreig sifua sørlending skled jeg inn i en atmosfære av glam og glitter. Jeg så stjerner over alt. Skikkelig starstruck. Festen holdt mål, og på stille mørke dager kan du ennå se lyskinn av discokula i gartneriet på Lund. Hot mamas and groovy papas. See and learn. Slik skal man kle seg til en aften med Abba og BoneyM på anlegget.. 
! 