Design

Hva skal man si. Her drar jeg på ferie til Bali i 2 uker og kommer hjem til dette. Jeg er stolt av de jeg jobber med. Det er sikkert. Selv om det er jeg som tar all æren for Juleshowet i Kristiansand, så er det mine kolleger som har laget det. Terje Ugland styrer hele greia. Kent Bakke og Tor Ernst animerer og filmer. Morten Urdal lager flotte effekter. Mens jeg har ferie. Gøy å komme hjem til denne filmen.Ufattelig hva de klarer mens jeg ligger på stranda. Jeg må ta meg en ferie til.

Løp til torvet i Kristiansand og se 3D showet laget av oss. Vises kl. 17, 18 og 20 hver dag frem til lille julaften.

Inkontinens i India

Posted on November 2, 2011 by tommetanker

Jau. Indere tisser også. Jau, – dei må late vatnet dei og. Jau,- dei vatner plenen. Både bimmelim og bommelom bor også i India. I bakre del av kroppen vår har de det der og. Jau, – dei fer inkontinens der og. Kanskje fordi de er så interkontinentale? Eller kanskje bare fordi de bare er som oss,- mennesker. Men et reklamebyrå i India har laget disse smarte annonsene for voksenbleier. Stilig. Hill, hill til Madison Creative Group.

http://www.madisonindia.com

Philippe Ramette. Irrasjonell virkelighet.

Posted on October 28, 2011 by tommetanker

Jeg ser slike ting inne i hodet mitt hele tiden. Umulige ting, gøye, teite ting. Ramette, er en fransk skulptør som har tatt skulpturens egenskaper inn i fotografiet. Og det fasinerende er at det jeg kan gjøre på fem minutter i photoshop, det gjør denne mannen i virkeligheten. Ved hjelp av nitidig planlegging og masse forberedelser tar han bilder som vrenger virkeligheten. Gudd å stilig. På bildet til høyre har denne gale fotografen en metallstruktur under dressen som gjør at han kan illudere å sitte slik. Og alle bildene er selvportretter. Det er fotografen selv som er modellen. Riv, ruskende gal vil de fleste si. Genial vil jeg si. Gudd å gudd. http://www.youtube.com/watch?v=jwJgtsFoD8A

Kvinner har stedsans. . . . . .

Posted on October 25, 2011 by tommetanker

Enklere budskap finnes vel knapt. Annonse for Garmin navigasjonssystem. Så enkelt er det å finne frem med deres produkt. Som kjent, og allment akseptert, har kvinner retningssans. De bare velger å ikke benytte seg av den. Dermed har de utvilsomt mer bruk for dette produktet, enn menn. På den annen side har det vel aldri blitt solgt en GPS eller kartdingsboms til en kvinne. Når så du sist en kvinne i en dyp samtale med El-Kjøp sin GPS ekspert. Hmmm. Er ikke det et stilig paradoks? Et produkt som kvinner burde ha mest bruk for, men som kun menn er intressert i. Kanskje har kvinner dårligere retningssans enn menn,- men kanskje det ikke er så viktig? Blir ikke de fleste turer bedre, uten GPS? Blir ikke livet litt bedre om man kjører feil av og til og ikke alltid treffer målet på første forsøk. Jeg tror det.

Uansett har jeg sansen for annonsene fra Ogilvy i Shanghai, China. Enkel visualisering av det å holde den stø kurs, uten bomturer.

Thank you MADD. Mothers against drunk drivers. Thank you KIA.

Posted on October 24, 2011 by tommetanker

Fra Canada kommer denne sterke kampanjen. Det du kan påføre andre mennesker dersom du velger å kjøre i fylla, vil følge deg resten av livet. Akkurat som en tatovering.

Flinke folk i reklamebyrået Innocean, Toronto, Canada står bak kampanjen. KIA motors og MADD er ansvarlige kunder.

Sjekk mer på http://designedgecanada.com/news/2011/20110921677.shtml

AHA og ikke HA HA

Posted on October 17, 2011 by tommetanker

Som reklamemann har man etter mitt syn et visst ansvar..Et ansvar om å være ærlig mot oppgaven. Være kreative og ikke bruke øgn og usannheter. Mange reklamefolk deler ikke mitt syn. Mange går over lik for å få et salg. Derav vårt til tider dårlige rykte. Jeg synes vi skal selge et produkt med en relevant god ide. Noe som får målgruppen til å si AHA og ikke HA HA. Aldri løgn og usannheter. Aldri overdrivende overdrivelser. Men det er meg.

I en bruktbutikk her om dagen så jeg en gammel skrivemaskin. Troverdig?

Perfeksjonisme lik Matrix og Avatar

Posted on October 14, 2011 by tommetanker

3D. 3 dimensjoner. Det fasinerer meg at så mye 3D lages for å etterligne virkeligheten. I min lille verden er 3D bedre til å skape nye virkelilgheter, eller totalt endre de som finnes. Filmer som Matrix fra 1999 og Avatar fra 2009 har grunnleggende fasinert meg. Tatt meg med inn i nye virkeligheter. Nye uvirkelige drømmer og fantasifremkallende verdener. 3D på sitt beste. Her en dag i skogen kom jeg til et bittelite tjern i en totalt rotete skog. Fri for 3D filmenes orden og struktur. Virkelighetens skoger er ofte totalt tilfeldig og rotete. Slik var det også her, bortsett fra et speilbide av et tre. Orden i kaoset. Treet og speilbildet lagde en perfekt halvsirkel. En ordnet form i kaoset. Stilig for meg, ufattelig uinteressant for resten av menneskeheten.

Ordnung aus Deutschland.

Posted on October 11, 2011 by tommetanker

ikj vynsje dass ikj hatt diser reklamen gemacchen hatte. I Hamburg, Tyskland, er det noen dyktige reklamegüntere og hansere som liker å plukke ting fra hverandre. Ordnung. Presisjon. Kraft og kreativitet. Tysk ryddighet for å selge kontormøbler. Gudd å bra. Å gudd å bra av kunden som tør. Reklamebyrået er vel verdt et besøk. Masse kule greier.

http://www.kolle-rebbe.de/en/work

He,he. Full guffe for Duracellkaninen

Posted on October 8, 2011 by tommetanker

Duracellkaninen har blitt et begrep. Ikke dårlig for reklamemakere å oppnå et uttrykk som inneholder merkevarenavnet. Målrettet markedsføring over mange år. Samme ide, bare på en haug ulike måter. Same, same, but different. Kaninen ble skapt i 1973. Siden har den blitt benyttet over hele verden i kampanjer. Snart 40 år med samme ide. Hill, hill. Men Duracell kan mer enn kanin. Annonsen over og under er fra 2008 og ble også brukt på svære boards i Malaysia hvor de ble kreert. Enkle budskap som bringer fram en kanin som går evig i de fleste lillehjerner. Well done.

Dont drink and drive i Feda.

Posted on October 5, 2011 by tommetanker

Stiling. Heineken er ikke et øl jeg ville drukket om jeg skulle kjøre bil. Egentlig vil jeg ikke drukket noe øl før jeg satt meg bak rattet. Det kan tenkes at enkelte drosjesjåfører helst hadde sett at jeg hadde kjørt selv hjem fra byen, men dem om det. Ved en hver turenhjem i taxi ber jeg dem kjøre til Feda. Selv synes jeg det er ufattelig morsomt i den humorsvekkede tilstand jeg befinner meg i. Helt til den dagen en drosjesjåfør tar meg på ordet og jeg våkner opp i baksetet i taxin på Feda, med et rettmessige transportpenge krav i fanget. Nei.